Trøysam; se morsom

Rocke livet helt ut, nesten på tuppen..

Oppvask er bra, følelsen etterpå er bedre. I tillegg til svevemedisin, kan jeg vel påstå at livet ellers også svever nå. Merkelig å tenke på hvordan en ting kan snu opp ned på alt. Også flere ting kan snu opp ned på alt. Skremmendes. Ellers er det kanskje greit, sånn innimellom, om en i allefall er litt forberedt. Jeg og Marit har værtfall stålkontroll, og smiler tilbake til livet. Vi prøver værtfall. Så lenge smilet sitter, kommer vel kontrollen etterhvert.

Så var det denne praksisen som aldri tar slutt. Joda, men i dag er dagen før dagen. Ganske trist å tenke på at jeg har laget min siste sak for Krisiansand TV (KTV på studentspråket) og den mer profilerte radiokanalen Gimra. For dette var siste gang. Aller siste gang. Eller.. en på-krevd live reportasje i morgen da, men sånn utenom den ligger nå en større verden for våre små føtter. Kanskje er det bare mine føtter som er små, men verden er værtfall uten grenser. Visjonene er store. Kanskje ikke fult så klare, men uten tvil, for vi som er i kjerne da (å Ja jeg regner meg selv for å være medlem der) finnens det ingen hindringer for hva vi kan utrette i verden. Værtfall Europa. I såfall Norge. I minstefall Møre og Romsdal. Men en skal så absolutt ikke undervurdere distriktskontorene og arbeidet på det lokale. Kontakt med mennesker, finne og høre de gode historiene. Spionere litt på naboen. Finne ut hva mer som skjer på pappas jobb enn kakene i lunsjen. Jobben må gjørest, og jobben må gjørest godt! Lenge leve Møre og Romsdal! Den beste personen og plassere der er nok meg. Ikke underlig nok skal jeg tilbringe noen uker i distriktsredaksjonen i min hjemby. Under allmennkringkasteren Norsk Riks Kringkastning, mer kjent som NRK. Iveren etter å begynne er stor. Når jeg tenker på de store avsløringssakene mine kribler det i magen. Som ung reporter må jeg jo også være idell til å dekke konserter og andre happninger innimellom. Det blir wildt. Jeg skal rocke byen og fylket. Værtfall byen.

Jeg er fortsatt ung og må dra nytte av det. I motsetning til Thomas som allerede har passet 21 år, er klokken blitt så mye at han konkluder med å ta kvelden. Jeg derimot, ung og rask (ikke den siste av de siste værtfall), frisk og kvikk (nesten heilt frisk), en ny generasjon er på vei.

Jeg sovnet etter skolen og er ikke spesielt trøtt.. enda.
I dag var jo den nye dagen i epoken min.
Kanskje er det andre dagen i epoken alt endrer seg.
En skal værtfall ikke se bort fra det.
Se aldri bort fra noe er egentlig konklusjonen.
Eller jo.. Ikke alt er like relevant!
Vi har jo ikke tenkt å slite oss helt ut.
Kanskje neste gang.

posted by Southwally @ 10:44 p.m.