At jeg tenker mye er ikke noe nytt. Det som er nytt er smerte i ene øret. Jeg skylder på alle andre enn meg selv. Det er ikke noe jeg har forårsaket selv. Det jeg derimot har forårsaket er Helges nåværende røde øye. At lille Cecilie på bare ca halve høyden av store Helge kunne nå så høyt har sine forklaringer. Kanskje ikke logiske forklaringer. Men forklaringer. Lars var medtagende og dermed et vitne.
Helge har egentlig ikke vært så veldig snill med Cecilie i det siste. Cecilie må bare ta det hele med et smil. Men smilet er lurt.
Helge var en gang var en god fadderen gjennom høyskolens normale og unormale hverdager. Vel, en gang må alle vise at de kan stå på egne bein. Men Cecilie stod ikke på egne bein i dag. Ufrivillig oppned. Dradd gjennom gangen. Å ja det var snø og kaldt ute. Cecilie overlevde. Det var så vidt, men kampen måtte innsees som tapt. Cecilie måtte innrømme at hun ikke var den sterkeste, ikke den høyeste, ikke den med flest på laget denne dagen.
Et lite sukk, men det var Helge som fikk merket for livet. Kanskje for uken værtfall.
Men det er egentlig ikke så farlig, vi har leker jo tross alt avis denne uken - Så Helge kommer seg kanskje akkurat unna stempelet som macho-man med mulig blåøye. Vi lærte jo i dag at det er lett for en avisjournalist å skjule seg bak et navn.. for en tid iallefall. Å uansett så syns ikke Rigmor det var så gale. Konklusjon: Vi overlever. Både Helge og Cecilie.
Cecilie setter fortsatt pris på Helge.
Trøsten er at dette sikkert er noe han bare må gjennom.
Tommy og Tigeren er fortsatt venner.
Så hvorfor skal ikke vi klare det..
Ting skal mestres. Gjerne med solbriller...
Nesten som helgen. Jeg kan informere om at Ingrid, Lars og jeg er en erfaring rikere etter assistent virksomheten vår under produksjonen av novellen; Der nede. Vi venter i spenning på resultatet av filmen.. Like så i spenning av en ny utfordring. Vi tar opplevelsen i etterretning og satser videre. En gang blir det vår tur. Tankene virrer. Ideene sprudler. Målet er klart.
-Støtten mangler. Assistenter søkes. Info ang. audition kommer.
Ellers vil jeg bare meddele at jeg er blitt mer og mer glad i Mena-jenta. Bra chic på ferde`. -Kanskje hun kommer på audition..
En dag i egne hender
Etter å endelig ha kommet seg på skolen litt for sent.. og etter litt mer forvirring over hvor vi egentlig skulle være. Bestemte vi oss for ikke å gå på forelsning. Vi tok saken i egne hender.
Jeg refererer til : Hanne, Rigmor og Cecilie
Hovedprosjekt-planlegging står for tur, samt psykiske forberedelser tenkte vi at vi ønsket å ligge litt forran alle andre. Vi gjorde værtfall et veldig godt forsøk som fortjener litt kredd. Hanne studerte et bilde og ringte en slektning som jobber på stortinget, nærmere bestemt moren, jeg fikk sendt en mail til noen jeg ønsker kontakt med (via hovedprosjektet ja) og Rigmor sjekket sydenturer. Konklusjon: Bulgaria er bra og billig.
Etter vi lunsja var tiden inne for å dra litt nytte av solen som strålte i kapp med oss. Blå himmel og solskinn er ikke noe som går jentene forbi. Etter en samtale med guttaboys i klassa ang forelesningen, forsvant skyllfølelsen og dagen var enda ung.
Ettersom mine medkollegaer ikke var så ivrig på å være med å trene (ja det var det jeg ville) men jeg lot meg tilslutt ovetale. Jeg og Rigmor tok da spaserturen til byen; vel og merke etter Home and away, samt Syvende himmel.. Egon var målet og bystranda var turen. Jentene hoppet og danset over brua og livet smilte med. Etterpå fulgte en rundtur med mindre besøk. Noe som resulterte i en veldig trivlig dag vi kan alle mimres om i senere tid.
Like bra som helgen ble denne dagen, kanskje bedre.. Litt usikker på den vurderingen der. Men opplevelsene og morroa har rast på rekke og rad nå. Rigmor har følgt meg med min side og tatt del i denne helgen. Planene videre er også lagt - og i morgen starter filmingen til vår anerkjente musikkprosjekt. Hvis noen trodde vi skulle synge.. Så nei.. Hvis noen trodde vi skulle fjase så stemmer det.
Proskjekt Golddigger!!
Kjærleikens dag. Ja det er så mangt vi skal komme oss gjennom. Har egentlig ikke noe negativt å si om dagen, men heller ikke stort positivt. Dagen minner meg om et skoleprosjekt vi hadde i mine yngre dager når jeg lekte kunstner på tegnin, form og farge. Med en utstilling midt inne i et kjøpesenter i heim byen Ålesund, og plassen nærmere bestemt heter fellesarealet hos MoaGård. Men værtfall ble dette en dag jeg tar i etterretning og går videre. Men huske dagen kommer jeg nok til å gjøre i lang tid. -og lunsjen vi fikk på Peppes.
Dette får meg til å undre over hva dagen i dag vil gi meg.
Vil den gi meg noe i det hele tatt.
Håvard har fått seg iPod.
Anne har besøk av kjæresten.
Rigmor lovte å huske på meg.
Men slike skal det være å starte på nytt med blanke ark og nye fargestifter tell... Med en nye periode i Sørlandets hovedstad går jeg vel spennendes tider i møte. Kan det sammenlignes med sommer, sol og studietur i førjulstiden.. Neppe.. Men skal det bli bra.. Uten tvil.
Men en ting er sikkert, sommeren nærmer seg med stormskritt.
-Det gleder hjertet til Cecilie.
Da er det ny tid med solbriller, og kanskje blir det duket for surfing..?
-Nye solbriller er det værtfall invistert i.
-Konklusjon: Klar!
Men vi skal foralldel ikke glemme nåtiden, og solen skinner den.
En reise i tiden..
Med Sørlandet som mål.
Med kofferten pakket.
Med musikk på reisen.
Med tanker om snø.
Med enda flere tanker på følget.
Med et smil om munnen.
Med et mål om å sove
-legger jeg ut på tur.
Nokon dagar
-er berre ikkje som andre.
Men du vet dei alle kommer.
En for alle, alle for en.
Ingen tid glemt
- tid er bare en illusjon Thomas
Tiden tikker og går. Opplevelsene har stått på rekke, og innimellom rad.
For å oppsummere min fagerrike tilværelse som jeg selv ønsker å kaller den, mens andre omtaler som et kav med sikte mot stjernene krever mange tanker tenkt.
Etter en laang tur til vårt kalde nord fra vårt kjære Afrika, der egentlig både jeg og Espen konkluderte med vi hadde fått med oss nok, kunne gamle trakter friste med avsluttet juleforberedelser. Julekakene var kjøpt inn og vasken var nesten gjort. Alt lå tilrette for å kunne skrive oppgave fra turen, uten større hell av den grunn. Fryd og gamma ble juletiden fylt med. En tid vi alle minnes med latter og glede. Bra gjeng samlet ass.
To av mine kjære venninner valgt over nytt år å sette kursen mot Australia. Ikke for å surfe, men for å lære mer om livet generelt.
Og siden de valgte å reise, valgte jeg endelig å tilbringe litt kvalitetstid sammens med Ålebyen tiltross for nevnte mangler. Nærmere bestemt ta pulsen på medialivet i byen som for tiden er i stor vekst. Med føtterne plantet på distriktskontoret til Nrk mr. Også kalt NYDI for fagfolket.. Jeg liker egentlig bedre mr. Klinger bedre. Passer meg litt bedre. Men jeg holder meg åpen for nye ting.
Hverdagen i Nrk har gått som en lek. Bra plass, bra folk, bra ass.. Håvard har vært min fadder. Eller veileder. Kanskje venn i gode og onde dager. Han har værtfall passet godt på meg. Han har fulgt meg på min vei med mine sprelske saker. "Samans er me dynamitt". Selvom Håvard er litt eldre enn meg, høyere rangert i nrk enn meg, lengre utdanning enn meg, muligens litt bedre på slalom enn meg, kanskje ikke han slår meg i SingStar.. Jeg valgt å godta Håvard for hvem han er. En trivlig kar.
Ellers er dette siste uken min på vgestlandet for denne gang. Sørlandet byr på både dansehelg m/mer, filmprosjektet Ingrid sender meg med på, litt konvergenskurs via skolen og for ikke å nevne hovedoppgaven som er ligger i tankene. Og den ligger der varmt og godt.
Håvard vil savne meg.
Kanskje slik Thomas har savnet meg i Kristiansand.
Syns Håpet Hp også kan savne meg litt.
Cecilie savner Pauline i Australia.
Nå vil jeg ikke høre noe om at jeg skriver mye igjen.
Det er enten eller. Ingen midt i mellom her nei.
Jenter med mye på hjertet er ikke nødvendigvis negativt.
Engasjemang kalles det.
(Nesten like stort engasjemang som var rundt teningskampen mot molde på lørdag på`line stadion.. Aafk-Molde 3-0. Alt skjedde mens Marit prøvde brudekjoler.. Lille jenta mi har blitt stor. Men ikke voksen heilt enda. Hun venter litt på meg. Engasjemang der også.)
