mandag, februar 06, 2006

Ingen tid glemt

- tid er bare en illusjon Thomas

Tiden tikker og går. Opplevelsene har stått på rekke, og innimellom rad.

For å oppsummere min fagerrike tilværelse som jeg selv ønsker å kaller den, mens andre omtaler som et kav med sikte mot stjernene krever mange tanker tenkt.

Etter en laang tur til vårt kalde nord fra vårt kjære Afrika, der egentlig både jeg og Espen konkluderte med vi hadde fått med oss nok, kunne gamle trakter friste med avsluttet juleforberedelser. Julekakene var kjøpt inn og vasken var nesten gjort. Alt lå tilrette for å kunne skrive oppgave fra turen, uten større hell av den grunn. Fryd og gamma ble juletiden fylt med. En tid vi alle minnes med latter og glede. Bra gjeng samlet ass.

To av mine kjære venninner valgt over nytt år å sette kursen mot Australia. Ikke for å surfe, men for å lære mer om livet generelt.

Og siden de valgte å reise, valgte jeg endelig å tilbringe litt kvalitetstid sammens med Ålebyen tiltross for nevnte mangler. Nærmere bestemt ta pulsen på medialivet i byen som for tiden er i stor vekst. Med føtterne plantet på distriktskontoret til Nrk mr. Også kalt NYDI for fagfolket.. Jeg liker egentlig bedre mr. Klinger bedre. Passer meg litt bedre. Men jeg holder meg åpen for nye ting.

Hverdagen i Nrk har gått som en lek. Bra plass, bra folk, bra ass.. Håvard har vært min fadder. Eller veileder. Kanskje venn i gode og onde dager. Han har værtfall passet godt på meg. Han har fulgt meg på min vei med mine sprelske saker. "Samans er me dynamitt". Selvom Håvard er litt eldre enn meg, høyere rangert i nrk enn meg, lengre utdanning enn meg, muligens litt bedre på slalom enn meg, kanskje ikke han slår meg i SingStar.. Jeg valgt å godta Håvard for hvem han er. En trivlig kar.

Ellers er dette siste uken min på vgestlandet for denne gang. Sørlandet byr på både dansehelg m/mer, filmprosjektet Ingrid sender meg med på, litt konvergenskurs via skolen og for ikke å nevne hovedoppgaven som er ligger i tankene. Og den ligger der varmt og godt.

Håvard vil savne meg.
Kanskje slik Thomas har savnet meg i Kristiansand.
Syns Håpet Hp også kan savne meg litt.
Cecilie savner Pauline i Australia.

Nå vil jeg ikke høre noe om at jeg skriver mye igjen.
Det er enten eller. Ingen midt i mellom her nei.

Jenter med mye på hjertet er ikke nødvendigvis negativt.
Engasjemang kalles det.

(Nesten like stort engasjemang som var rundt teningskampen mot molde på lørdag på`line stadion.. Aafk-Molde 3-0. Alt skjedde mens Marit prøvde brudekjoler.. Lille jenta mi har blitt stor. Men ikke voksen heilt enda. Hun venter litt på meg. Engasjemang der også.)

1 Comments:

At 6.2.06, Anonymous Anonym said...

Kanskje eg vil sakne deg. Kanskje.
Det må vere det ungdommlege ved deg som har gjort ein elles grå januarkvardag litt lysare. I NRK er det nok folk rundt 50.

Ikkje veit eg korleis denne Thomas har sakna deg i Krsand - men eg vil sakne solstrålen i redaksjonen. :-) Håvard K

 

Legg inn en kommentar

<< Home