Dagen teknologi..
Mens jeg satt å Googla poppet det flere søkealtervativ inn i hodet mitt; bl.annet meg selv. 131 treff. På en måte.. kanskje 15. Spørs hvordan en søker. Men urelevant. Og blant de dukket det følgende informasjonen opp: "Cecilie Sørdal er utrolig bra! Hun er vittig og sprer en glede rundt seg.Samtidig ser hun veldig uskyldig ut. Men noen ganger kan sinnet bedra. ... "
Jeg er jo uskyldig. Hva er jeg skyldig i..??
Til min store undring var ikke dette noe jeg hadde observert før. Hvem.. hva.. hvorfor..? var de spørreorfene som raste gjennom hodet mitt. Endelig kom noen av de journalistiske spørreordene til nytte i mitt tankeunivers. Men det var bare Patrick. Patrick hadde vært snill med Kreativ-tur-gjengen. Bra gutt altså.
Men så kom tanken på å google søstern. Hva? 178 treff? Hvorfor så mange treff der.. En anonym frisør. Men om en så søkte på den "riktige måten" Hvem som egentlig har bestemt at det skal være den riktige måten vet jeg ikke..?? Kanskje Helge.. Værtfall.. Hehe.. 1 treff.
Nå fikk jeg plutselig 210 treff.. Spennendes utvikling. Søstern fikk 288.... Men fortsatt bare et treff som var relatert til henne. Pappa vant familiens ære, men sånn egentlig var det meg. Sånn på den riktig måten. Ikke en spesielt profilert familie altså. Vi lever i en mystisk tilværelse. Forstår folk er nyskjerrige på hva som skjer bak familens vegger.
Noen spørs meg innimellom hva jeg egentlig driver med, men tiden er vel snart inne for virkelig å gjøre noe utav denne dagen også. Baggen må pakkes ferdig. Mat må spise. Rom bør vaskes. Spørsmål bør formulerest. Dansing ønskes. Eller kanskje jeg bare skal ta meg en tur på butikken.
I morgen går ferden til Oslo. Ei smilende jente legger ut på tur. Smilende skal jeg også komme tilbake neste helg. Kanskje kan det bli ei bra helg det også.. Hvem vet hva morgendagen bringer.. Jeg vet værtfall hva gårsdagen hadde å by på; Litt formange utfordringer. Men i dag er jeg litt ovenpå. Jee.. Ting ordner seg for snille jenter. Og siden jeg er uskylig er jeg snill. Konklusjon: Ting ordner seg:)
"Oh, this is the start of something good. Don`t you agree?"
Et liv i spenning..? Jee..
Severin Suveren sa: Flaks.
Tør Du være med å stole på Flaksen..?
Et glimt fra virkelighetensverden
I dag var det bare litt for krevendes å stå opp. Magen verket og straks kjente jeg at hodet dunket verre. Tanken om drøye den en time, for så frem til lunsj, før jeg måtte innse realiteten at det ikke ble noe skole på meg. Sengen ble plassen og tankene ble min venn.
Jeg ønsker ikke gå inn på tidspunktet jeg faktisk stod opp, men straks jeg hørte folk begynte å komme tilbake i huset innså jeg at noe måtte snart skje med meg også. Rett nedenfor sengen fanget et blad min oppmerksomhet. Jeg drømte meg vekk i reisereportasjer, novellene basert fra virkeligheten, i journalistens verden - livet kan egentlig være ganske bra. Jeg ser meg i rollen min. Jeg ser egentlig ganske bra ut der. Bra nok værtfall sier pappa. "Har en flaks trenger en ikke vet."
Jeg har fundert rundt hvilken roller som står høyest på min liste. Hva er det jeg streber etter. Streber egentlig med å finne ut hva jeg skal gjøre til neste år. Listen er lang, men hva er taktisk lur undrer jeg. Jeg ønsker å være lur, om ikke alltid like smart.. så værtfall litt lur.
Selvom jeg er usikker hva dagen i dag skal bli fylt med, var gårsdagen var fylt med krivseøvelse på skolen blant journaliststudentene kontra rektOrene omkring kroker her nede. (Legg merke til uttalelsen) Knivdrama var temaet - handling samt behandling var noe vi jaget etter.
Jeg fikk værtfall lunch og ei mozell. Litt usikker på om brusen egentlig var til meg.. En må nå få slukke tørsten når den kommer sigende. Mozellen står her enda. Jeg venter egentlig bare på at jeg skal bli tørst.
Min kjære Bestemor fylte også dag i går. I en alder av 70 år er hun fortsatt like sprek og munter. Når hun fylte 60 år diktet Jeanetten og jeg sang til hennes ære. Og ikke for å skryte - men det var jeg som stod for musikken. Den gang på blokkfløyte. Vi var suverene. Vi lever enda på at bestemor sa vi var flinke.
Vi har den ære i går. Å ferire fødselsdag. Vi hyllet deg i går. Det var diin daag i gååår.
Jeg tar en slurk Mozell jeg og skåler for deg Bestemor:) Du er suveren:)
Noen tanker fremover.
En smak på voksenlivet.
Alt skal være så praktisk.
Og gjerne med fancy design.
Et tupperwareparty fant sted. De etablerte, de gifteklare samt Hanne, Rigmor og Cecilie var samlet under samme tak i kveld. Tiltross for litt afrika-snakk innimellom, som egentlig gledet alle, var det husmor-snakk det gikk og skulle gå i. En smak.. eller et glimt om hva en kommer til å snakke om i de senere år. Ergre seg over. Hva en kommer til å trenge. Og ønske seg til jul. For kvalitetsvarer det skulle dette værtfall være. Varer som skulle kunne gå i arv. Hvorfor skulle slike varer egentlig gå i arv undrer jeg.. En skremmendes tanke. Vel det ble egentlig flere skremmendes tanker som poppet inn i hodet denne kvelden. Framtiden har så mangt å by på.
En kakespade skulle jeg værtfall få - og så kjøpte jeg to bokser da. Sikkert greit å ha. De var veldig praktisk. Ikke så verst å se til heller..
Foreløbig holder jeg meg til å invistere i et par solbriller til.. Kanskje noen nye joggesko.. Det er invistering det. Ønsker meg forsåvidt ei ny jakke også.
Et øyeblikks ro
Denne helgen har jeg overbevist med selv om at jeg er en mester i å kunne daffe. Sløve, henge og sleenge. Skulle ikke tro jeg hadde gjort annet. Har fundert over ting og undret meg over annet. Nynnet og synget med på gamle sanger, samt tenkt et par tanker retning neste år. Men egentlig mest nynnet.
Snakket med gode gamle venner, og et par utvalgte som bor mer eller mindre litt for langt borte fra meg, har jeg tatt meg tid til å skrive mail til - og ellers har jeg
nøte god svenske cider mens jeg ikke funderte over livets sider. Livet er skjønt når en har fått pusten igjen. Jeg ser på meg selv som heldig etter om og men:)
Det som er det jeg undrer meg mest over er vel egentlig hvordan Per klarte tre alkoholfrie helger på rad!? Det hadde jeg ikke sett for meg.. Men uten bevis så må jeg som journalist stiller jeg meg litt kritisk.
Vi strekker oss mot stjernene..
-kanskje solen..
Ettersom jeg stod opp med godt mot i dag, for deretter å finne ut at skoledagen ikke startet før senere på dagen. Oppe var jeg værtfall..
Etter helgens inspirasjonshelg med den kreative gjengen er tankene i sving. Etter veiledningshjelp fra David er forståelsen større. Etter nattens meldingssamtale med Eivind ang Skjærgårds er gleden større. Jeg ser fremover.. Men blir slått tilbake med hovedprosjekttanker.. Men jeg er sterk. Sterkere enn noen gang. Men sterk nok..
Mange har vært involvert i mitt tankeunivers som omhandlende "neste år." Ønskene er mange. Mulighetene er større. Klarheten står det desto verre til med. Hvor vil vinden ta meg.. Jeg vet egentlig hva jeg vil.. Jeg vet også hva jeg bør..
Jeg leste i en artikel i et kristen gratisblad jeg fikk her om dagen under tittelen; Alle leder noen. Hvem leder jeg? Etterfulgt kom undrinen min; er dette nå egentlig postitivt eller negativt? Hvor står jeg? Overalt har jeg en rolle. I familien hjemme, i vennegjengen, på skolen, på bussen..? Vi preges av samfunnet rundt oss, men preger jeg noen.. Ikke har jeg småsøsken jeg kan manipulere.. Ikke har jeg mindre søskenbarn på pappas side.. Har noen på mamma sin side da.. Ellers har jeg så og si alltid vært minst.. (Når tilåmed de yngre søskenbarna mine passere høyden min undrer jeg ..) Og tilværelsen så ikke ut til å endre seg når jeg flyttet til Kristiansand med klart hode og mål. Det er blitt min rolle. En rolle jeg kan kjenne meg igjen i. Det er trygt.
Jeg ønsker å være av betydning. Det er et stort mål. Det vanskligste er å ta ansvar for egen utvikling. At jeg faktisk må utvikle meg. Jeg går mot slutten av studiet mitt og verden ligger for mine føtter. Jeg kan gjøre det jeg vil. Jeg kan reise hvor enn vinden tar meg. Jeg kan surfe på bølgene. Jeg kan danse med livet. Jeg kan leke meg gjennom alvoret. Jeg må jo ikke nødvendigvis reise så langt for å være av betydning.
Hvor er fokuset?
Gøteborg var plassen.
Nancy Beach var kvinnen.
Kreativ kommunikajon var temaet.
Øgonblick som føråndrar skulle være fokuset.
Deler av Salems Kreative Team var på utflukt ut over våre egne landegrenser, retning øst, til våre naboer for å samle inspirasjon, skape glede og samhold "oss i mellom". 3 av 3 er ikke verst. Etter en mer eller mindre lang minibuss tur var tonen løst opp og etter en dag var impulene på god vei inn i tankene.
Men helgen har førte til så mye mer. Noen har lært seg teknikken ved oppstilt kamera-smil (det skal ikke være lett), andre prøvde iherdig å viderformidle kunnskaper om saab (nei det var ikke meg denne gangen), mens noen bare ikke gav opp de interne spøker (som egentlig ikke var så interne) og andre humoristiske innspill. Som gjerne kom på løpende bånd i repeterende rekkefølge. Men bra ble helgen den.
Nye bekjentskaper, nye impulser, nye ideer har gjort entrè -
Spørsmålet er når vil vi se resultater?
Vi lever i håpet. Vi lever i troen. Fokus.
Hvordan skal vi påvirke de andre i teamene? Joda sir Solveig.
Bra kveld ass.
Solveig er ei bra chic.
We like.
Kristiansand har forandret meg.
Kanskje mer utviklet mitt hele meg.
Byen har værtfall påvirket.
Cecilie merker hun vokser..
Spørsmålet er; merker andre det..?
Forstår folk det er vanskelig å flytte fra byen..
Vil nå enda høyere jeg..!!
Høyere enn Helge..!!
Men pappa sir til meg at jeg ikke må stresse..
Hva er stress..
Må susle med noe..
Neste prosjekt: Sverige.
God tur Cecilie. Jee..
