Trøysam; se morsom

Den nye hverdagen

Cecilie har lært mye den siste tiden. Selv om jeg per dags dato ikke har fast jobb, er jeg i en virkelighet der jeg må være oppe før klokken 07.00 hver dag. 07.30 må jeg være ute av døren for enten å komme meg på jobb, eller i ny og ne skolen.

Dette er var tøff overgang. Denne omstillingen. Denne nye hverdagen. Denne mineringen over morgenene som student. For ikke å snakke om den gang jeg bodde hjemme, og frokosten stod klar på bordet når jeg var ferdig på badet. (I unntak når pappa forsov seg kanskje 4 ganger i løpet av 18 år). En ting er å klare seg selv gjennom studiene, men plutselig Bang s´maak salutt der ringte klokken 06.30. Det er noe med en klokken står der på 06. ett eller annet. Det å innrømme at det nå er det morgen. Dagen starter. Du må stå opp. Starter dagen uten deg? Er spørsmålet som går gjennom hodet ditt hver morgen. Og med en vedkommende liggende i et rom i den andre enden av leiligheten som antageligvis ikke begynner sin arbeidsdag før 15.00, kanskje 10.00 om hun er uheldig.

Gjennom studietiden min i Kristiansand var jeg jo med i nyhets-frokost-tv-temaet. Henting halv 5. (Les: 04.30) Oppmøte 05.00. Sendetid: 07.00. Nytt redaksjonsmøte: 09.00 Ny sak. Vi klarte det. Men trøsten i denne tiden var at dette bare skulle være for en liten periode. Vi måtte ikke velge denne livsstilen, denne arbeidstiden, denne uvante hverdagen for noen stakkarslig studentene.

Ellers fikk jeg oppleve en svært tidlig tid av døgnet i mine 6 ukers ekstern utplassering. 2 januar 2006 var min første dag. En kan trykt si at også det var en omstilling.

Dette var erfaring. Så kommer hverdagen:

Jeg har nå hatt denne jobben i snart 4 måneder. Døgnet er snudd. Livsstilen er lagt om. Og jeg våkner kl 07.00 hver helg i frykt for at klokken min aldri ringte. Fombler med mobilen i mørket for å finne frem kalenderen: hvilken dag var det i dag igjen. Klokken 09.00 er det umulig å ligge lengre.

Men så er det noe med meg. Jeg har alltid trengt et kvarter på å våkne, og da snakker jeg uansett tidspunkt på døgnet. Dette er 15 minutter der jeg verken snakker, spiser eller gjør noe som helst. I værstefall suller jeg meg ut på badet for å oppleve litt sterkt lys. Det hjelper. Men når disse minuttene har gått er jeg klar. Klar for en ny hverdag. Klar for nye utfordringer. Uansett tidspunkt. Jobben min er jo suveren! Studiene er spennendes! Det begynner å lysne på morgenen nå! All grunn til å se positivt på tilværelsen.

Jeg ser nå tendensene til ett voksenliv. Trøsten er at en blir ikke voksen lengre. I dagens samfunn er vi evig unge alle sammen. Lenge leve lang ungdomstid. Så jeg har all grunn til å konkluderer med at jeg fortsatt er ung i sinn. Men med et håp om at jeg er en litt mer reflektert ungdom enn den gang jeg var 14 og stod i ungdomskoret og bare fniste. Det var en erfaring det også. Erfaring er bra. Masse erfaring. Og i følge Hans skal da alt gå bra.

Så: Bring it on! - som filmen sir.

posted by Southwally @ 11:02 a.m.