Trøysam; se morsom

2009-04-17T15:26:00.002+02:00

Det her vært en veldig trivelig dag jobb! Solen skinner ute og vi har skinnet inne. Sprettballen har hoppa, krona har blitt feira og jobben er gjort! Om ikke lenge blir det sommerfest i parken også! Men nå er det gaggu snart sol-helg!

Først vil jeg benytte annledningen til å ønske både Marlene og gutta-boys god tur til deres reisemål! Vi gleder oss alle til Marie får postkort fra dere!

Omhandler: kaffi og headset

2009-04-17T10:50:00.005+02:00

Siden kaffimaskinen fikk nytt påfyll av rensetabeletter denne uken smakte den helt utsøkt! Det var rett og slett en fryd for munnen! Tenkte jeg skulle ta meg en kopp i dag også, men foreløbig har jeg bare vann på pulten min. Egentlig er det Hanna sin pult, men vannet smaker like godt.

Først må jeg bare fortelle om gårsdagen!! I går var det fullstendig KRISE! Sara lånte headsettet mitt, og idet jeg forlot kontoret for dagen glemte jeg det hele. Ikke før jeg satte meg på bussen senere på ettermiddagendagen resonderte jeg med at det lå igjen på jobben. Det fantastiske var at bussen var så full at jeg ble stående ved sidnav bussjåføren som hørte på P4. 80tallshit etter 90tallshit kom strømmende gjennom høytaleren så vi nynnet oss begge gjennom ruta. Busssjåføren og jeg altså. Så jeg er ikke sur på Sara. Hun er topp og vi er gode venner. Jeg må si at hun er en trivelig liten flittig maur her i kontorlandskapet.

NB! Ikke bli bitter på dine gamle dager!

Stafettpinnen går videre

2009-04-16T14:38:00.007+02:00

Det er en sorgens dag som melder seg når Torstein finner ut at Anna Forr Alltid-bloggen legges ned. Bloggen som skulle bli den største innen 2010. Bloggen som oppdaterte mine flotte kollegaer på alt det nye de trengte å få vite innen mote og livet hennes. Jenta vår hadde både iveren og ambisjonene. Hun kom med hete tips og vi heiet henne frem! Eller jeg oppdaget henne først i dag, men Sara og Torstein har lenge hatt dette som sin favorittblogg! Og det er det full respekt av! Værtfall i de 3 månedene den eksisterte! Men vi har alle her konkludert med at det er trist at bloggen legges ned. Hun hadde tanken, og vi hadde troa!

I hele dette myldere kom det frem at jeg også blogget en gang for lenge lenge siden. Det viste seg ikke å være så alt for lenge siden, og etter litt leting fikk jeg tilsendt passordet på en tidligere mail! Men det er viktig å presisere at dette ikke et forsøk på å erstatte Anna. Det ville vært som å hoppe etter Wirkola! Men sammens skal vi gjøre et forsøk å fylle hullrommet i våre hjerter! Jeg har som ønske å formidle det nære og hverdagslige! En skal jo ikke være vanskelig å be på en sånn dag som dette! En for alle eller allers ukeblad!

Men et het tips eller en saftig opplysning må vel kunne forekomme i ny og ne! Kanskje litt sladder på en god dag! :) Men først en nytrakta kaffe-kopp i 2 ets! :)

So I`m back lissom! (sitert fjonge Sara)

PS: Sats på vindkraft istedenfor olje!

Den nye hverdagen

2007-03-17T11:02:00.000+01:00

Cecilie har lært mye den siste tiden. Selv om jeg per dags dato ikke har fast jobb, er jeg i en virkelighet der jeg må være oppe før klokken 07.00 hver dag. 07.30 må jeg være ute av døren for enten å komme meg på jobb, eller i ny og ne skolen.

Dette er var tøff overgang. Denne omstillingen. Denne nye hverdagen. Denne mineringen over morgenene som student. For ikke å snakke om den gang jeg bodde hjemme, og frokosten stod klar på bordet når jeg var ferdig på badet. (I unntak når pappa forsov seg kanskje 4 ganger i løpet av 18 år). En ting er å klare seg selv gjennom studiene, men plutselig Bang s´maak salutt der ringte klokken 06.30. Det er noe med en klokken står der på 06. ett eller annet. Det å innrømme at det nå er det morgen. Dagen starter. Du må stå opp. Starter dagen uten deg? Er spørsmålet som går gjennom hodet ditt hver morgen. Og med en vedkommende liggende i et rom i den andre enden av leiligheten som antageligvis ikke begynner sin arbeidsdag før 15.00, kanskje 10.00 om hun er uheldig.

Gjennom studietiden min i Kristiansand var jeg jo med i nyhets-frokost-tv-temaet. Henting halv 5. (Les: 04.30) Oppmøte 05.00. Sendetid: 07.00. Nytt redaksjonsmøte: 09.00 Ny sak. Vi klarte det. Men trøsten i denne tiden var at dette bare skulle være for en liten periode. Vi måtte ikke velge denne livsstilen, denne arbeidstiden, denne uvante hverdagen for noen stakkarslig studentene.

Ellers fikk jeg oppleve en svært tidlig tid av døgnet i mine 6 ukers ekstern utplassering. 2 januar 2006 var min første dag. En kan trykt si at også det var en omstilling.

Dette var erfaring. Så kommer hverdagen:

Jeg har nå hatt denne jobben i snart 4 måneder. Døgnet er snudd. Livsstilen er lagt om. Og jeg våkner kl 07.00 hver helg i frykt for at klokken min aldri ringte. Fombler med mobilen i mørket for å finne frem kalenderen: hvilken dag var det i dag igjen. Klokken 09.00 er det umulig å ligge lengre.

Men så er det noe med meg. Jeg har alltid trengt et kvarter på å våkne, og da snakker jeg uansett tidspunkt på døgnet. Dette er 15 minutter der jeg verken snakker, spiser eller gjør noe som helst. I værstefall suller jeg meg ut på badet for å oppleve litt sterkt lys. Det hjelper. Men når disse minuttene har gått er jeg klar. Klar for en ny hverdag. Klar for nye utfordringer. Uansett tidspunkt. Jobben min er jo suveren! Studiene er spennendes! Det begynner å lysne på morgenen nå! All grunn til å se positivt på tilværelsen.

Jeg ser nå tendensene til ett voksenliv. Trøsten er at en blir ikke voksen lengre. I dagens samfunn er vi evig unge alle sammen. Lenge leve lang ungdomstid. Så jeg har all grunn til å konkluderer med at jeg fortsatt er ung i sinn. Men med et håp om at jeg er en litt mer reflektert ungdom enn den gang jeg var 14 og stod i ungdomskoret og bare fniste. Det var en erfaring det også. Erfaring er bra. Masse erfaring. Og i følge Hans skal da alt gå bra.

Så: Bring it on! - som filmen sir.

Ready? Gooo..

2007-03-17T00:20:00.000+01:00

Cecilie er tilbake.
Cecilie bor nå i Oslo.
Cecilie fortsatte å leke student.
Cecilie ordnet seg leilighet.
Cecilie fikk seg jobb.
Cecilie fryktet hun var blitt voksen.
Cecilie er fortsatt fjasat.
Cecilie trives med tilværelsen.
Cecilie mener selv hun menger bra.

Det å finne tilbake til en blogg ønsker jeg å trekke en parallell til det å finne tilbake til en livsstil. En må kave og streve for å komme seg tilbake der en engang var. Men med den gyldne penn (les: i dette tilfelle knapper) og godt mot er det bare å labbe i vei. Ingen grunn til å snu når alle tror du har gitt opp. Neimen om jeg ønsker å være en av de som opprettet blogg siden alle andre gjorde det. Min blogg ble opprettet i eksamensperiode, og nå nærmer det seg en svært spennendes periode igjen. Hvordan skal dette gå?

Jo dette skal gå bra. Eksamensperiodene er for min del en svært effektiv og verdifull tid. Alt jeg plutselig får tid til. Jeg tenker også stadig mer på forskjellige former for trening. Gjenoppta dansen på rosene, drømmen om å kicke ass på kick boksing, svømming er jo svært bra trening – og basstue i etterkant er selvfølge, kanskje snakker vi tur i skogen, men det blir vel til jogging, om det skulle bli. Tanken er prioritert.

Noen hang seg kanskje opp i om eksamensperiode allerede er rundt hjørnet, andre undret seg kanskje litt mer over hva meningen med trening var igjen. Vel realiteten er tøff, men vi er alle tøffinger. Noen med solbriller på. Som Bond, Bono, Marit og Cec. Justin burde begynne å bruke solbriller.

Nå skal det sies at jeg har hatt en eksamensperiode siden sist jeg skrev innlegg på min kjære Trøysamd, men ser nok et litt større behovet for den kommende. Et kjært emne for meg sist semester var kvalitativ metode. Med et lite nederlag må jeg innrømme at blogging var ikke i mine tanker da. En spennendes opplevelse var det rett og slett og ta det faget. Mennesker gjør underlige valg, og det var vel ett av mine. Med en sprudlende foreleser og en sunnmøring som seminargruppeleder ble oppgavene gjennomført, eksamen bestått og informasjonsbrev ble sendt ut til alle kjente og kjære ang status.

La oss tilslutt minre den eksamensperioden det ikke var eksamen:

Let the game begine begun begun!

Hvis noen lurte..

2006-04-03T13:49:00.000+02:00

20 gode grunner til å være kort ;P

1. Du kan handle klær på barneavdelinga!!
2. Ingen bukse e for kort!
3. Du trenge aldri å bøye deg for noen!!
4. Du ser aldri ned på noen
5. Du får utrolig god spenst!! (ettersom du må hoppe opp for å nå ting heile tida)
6. Du sparer solkrem
7. Ei dobbelseng virke som et himmelrike
8. Du vinne alltid i gjømme å leite
9. Du har aldri kul i panna etter å ha gått på dørkarmen
10. Folk dele gjerne seng, baksete osv. med deg fordi du tar så liten plass
11. Du slipper at folk ser opp i nesebora dine...
12. Vil du være høyere en dag, tar du på platåsko!! (ka muligheta har høye folk hvis dei vil være kort en dag??)
13. Du har ALLTID god plass til føtter når du sitt på tog, fly, kino osv.
14. Du kan faktisk svinge på føttene når du sitte på en vanlig stol..
15. E du litt for full, kan enhver hive deg på skuldra og få deg hjem
16. Mens en lang person tar 130 skritt tar du 280! Konklusjon: Du e alltid bedre trent!!!
17. Alt som e smått blir assosiert med fine ting.(uskyldig,søt,osv.) En fin fasade å leve bak.
18. En 2-seter e stor nok å ligge på
19. Du skalla aldri oppi taket når du kjøre på en hompette vei.
20. Du har ikke så stor fallhøyde, altså: Det gjør ikke sååå vondt når du ramle på rompa=)

Dagen teknologi..

2006-03-25T15:08:00.000+01:00

Mens jeg satt å Googla poppet det flere søkealtervativ inn i hodet mitt; bl.annet meg selv. 131 treff. På en måte.. kanskje 15. Spørs hvordan en søker. Men urelevant. Og blant de dukket det følgende informasjonen opp: "Cecilie Sørdal er utrolig bra! Hun er vittig og sprer en glede rundt seg.Samtidig ser hun veldig uskyldig ut. Men noen ganger kan sinnet bedra. ... "

Jeg er jo uskyldig. Hva er jeg skyldig i..??

Til min store undring var ikke dette noe jeg hadde observert før. Hvem.. hva.. hvorfor..? var de spørreorfene som raste gjennom hodet mitt. Endelig kom noen av de journalistiske spørreordene til nytte i mitt tankeunivers. Men det var bare Patrick. Patrick hadde vært snill med Kreativ-tur-gjengen. Bra gutt altså.

Men så kom tanken på å google søstern. Hva? 178 treff? Hvorfor så mange treff der.. En anonym frisør. Men om en så søkte på den "riktige måten" Hvem som egentlig har bestemt at det skal være den riktige måten vet jeg ikke..?? Kanskje Helge.. Værtfall.. Hehe.. 1 treff.

Nå fikk jeg plutselig 210 treff.. Spennendes utvikling. Søstern fikk 288.... Men fortsatt bare et treff som var relatert til henne. Pappa vant familiens ære, men sånn egentlig var det meg. Sånn på den riktig måten. Ikke en spesielt profilert familie altså. Vi lever i en mystisk tilværelse. Forstår folk er nyskjerrige på hva som skjer bak familens vegger.

Noen spørs meg innimellom hva jeg egentlig driver med, men tiden er vel snart inne for virkelig å gjøre noe utav denne dagen også. Baggen må pakkes ferdig. Mat må spise. Rom bør vaskes. Spørsmål bør formulerest. Dansing ønskes. Eller kanskje jeg bare skal ta meg en tur på butikken.

I morgen går ferden til Oslo. Ei smilende jente legger ut på tur. Smilende skal jeg også komme tilbake neste helg. Kanskje kan det bli ei bra helg det også.. Hvem vet hva morgendagen bringer.. Jeg vet værtfall hva gårsdagen hadde å by på; Litt formange utfordringer. Men i dag er jeg litt ovenpå. Jee.. Ting ordner seg for snille jenter. Og siden jeg er uskylig er jeg snill. Konklusjon: Ting ordner seg:)

"Oh, this is the start of something good. Don`t you agree?"

Et liv i spenning..? Jee..

2006-03-17T00:46:00.000+01:00

Severin Suveren sa: Flaks.
Tør Du være med å stole på Flaksen..?

Et glimt fra virkelighetensverden

2006-03-15T13:37:00.000+01:00

I dag var det bare litt for krevendes å stå opp. Magen verket og straks kjente jeg at hodet dunket verre. Tanken om drøye den en time, for så frem til lunsj, før jeg måtte innse realiteten at det ikke ble noe skole på meg. Sengen ble plassen og tankene ble min venn.

Jeg ønsker ikke gå inn på tidspunktet jeg faktisk stod opp, men straks jeg hørte folk begynte å komme tilbake i huset innså jeg at noe måtte snart skje med meg også. Rett nedenfor sengen fanget et blad min oppmerksomhet. Jeg drømte meg vekk i reisereportasjer, novellene basert fra virkeligheten, i journalistens verden - livet kan egentlig være ganske bra. Jeg ser meg i rollen min. Jeg ser egentlig ganske bra ut der. Bra nok værtfall sier pappa. "Har en flaks trenger en ikke vet."

Jeg har fundert rundt hvilken roller som står høyest på min liste. Hva er det jeg streber etter. Streber egentlig med å finne ut hva jeg skal gjøre til neste år. Listen er lang, men hva er taktisk lur undrer jeg. Jeg ønsker å være lur, om ikke alltid like smart.. så værtfall litt lur.

Selvom jeg er usikker hva dagen i dag skal bli fylt med, var gårsdagen var fylt med krivseøvelse på skolen blant journaliststudentene kontra rektOrene omkring kroker her nede. (Legg merke til uttalelsen) Knivdrama var temaet - handling samt behandling var noe vi jaget etter.

Jeg fikk værtfall lunch og ei mozell. Litt usikker på om brusen egentlig var til meg.. En må nå få slukke tørsten når den kommer sigende. Mozellen står her enda. Jeg venter egentlig bare på at jeg skal bli tørst.

Min kjære Bestemor fylte også dag i går. I en alder av 70 år er hun fortsatt like sprek og munter. Når hun fylte 60 år diktet Jeanetten og jeg sang til hennes ære. Og ikke for å skryte - men det var jeg som stod for musikken. Den gang på blokkfløyte. Vi var suverene. Vi lever enda på at bestemor sa vi var flinke.

Vi har den ære i går. Å ferire fødselsdag. Vi hyllet deg i går. Det var diin daag i gååår.

Jeg tar en slurk Mozell jeg og skåler for deg Bestemor:) Du er suveren:)

2006-03-13T23:46:00.000+01:00

Noen tanker fremover.
En smak på voksenlivet.
Alt skal være så praktisk.
Og gjerne med fancy design.

Et tupperwareparty fant sted. De etablerte, de gifteklare samt Hanne, Rigmor og Cecilie var samlet under samme tak i kveld. Tiltross for litt afrika-snakk innimellom, som egentlig gledet alle, var det husmor-snakk det gikk og skulle gå i. En smak.. eller et glimt om hva en kommer til å snakke om i de senere år. Ergre seg over. Hva en kommer til å trenge. Og ønske seg til jul. For kvalitetsvarer det skulle dette værtfall være. Varer som skulle kunne gå i arv. Hvorfor skulle slike varer egentlig gå i arv undrer jeg.. En skremmendes tanke. Vel det ble egentlig flere skremmendes tanker som poppet inn i hodet denne kvelden. Framtiden har så mangt å by på.

En kakespade skulle jeg værtfall få - og så kjøpte jeg to bokser da. Sikkert greit å ha. De var veldig praktisk. Ikke så verst å se til heller..

Foreløbig holder jeg meg til å invistere i et par solbriller til.. Kanskje noen nye joggesko.. Det er invistering det. Ønsker meg forsåvidt ei ny jakke også.

Et øyeblikks ro

2006-03-12T10:35:00.000+01:00

Denne helgen har jeg overbevist med selv om at jeg er en mester i å kunne daffe. Sløve, henge og sleenge. Skulle ikke tro jeg hadde gjort annet. Har fundert over ting og undret meg over annet. Nynnet og synget med på gamle sanger, samt tenkt et par tanker retning neste år. Men egentlig mest nynnet.

Snakket med gode gamle venner, og et par utvalgte som bor mer eller mindre litt for langt borte fra meg, har jeg tatt meg tid til å skrive mail til - og ellers har jeg nøte god svenske cider mens jeg ikke funderte over livets sider. Livet er skjønt når en har fått pusten igjen. Jeg ser på meg selv som heldig etter om og men:)

Det som er det jeg undrer meg mest over er vel egentlig hvordan Per klarte tre alkoholfrie helger på rad!? Det hadde jeg ikke sett for meg.. Men uten bevis så må jeg som journalist stiller jeg meg litt kritisk.

Vi strekker oss mot stjernene..

2006-03-07T10:25:00.000+01:00

-kanskje solen..

Ettersom jeg stod opp med godt mot i dag, for deretter å finne ut at skoledagen ikke startet før senere på dagen. Oppe var jeg værtfall..

Etter helgens inspirasjonshelg med den kreative gjengen er tankene i sving. Etter veiledningshjelp fra David er forståelsen større. Etter nattens meldingssamtale med Eivind ang Skjærgårds er gleden større. Jeg ser fremover.. Men blir slått tilbake med hovedprosjekttanker.. Men jeg er sterk. Sterkere enn noen gang. Men sterk nok..

Mange har vært involvert i mitt tankeunivers som omhandlende "neste år." Ønskene er mange. Mulighetene er større. Klarheten står det desto verre til med. Hvor vil vinden ta meg.. Jeg vet egentlig hva jeg vil.. Jeg vet også hva jeg bør..

Jeg leste i en artikel i et kristen gratisblad jeg fikk her om dagen under tittelen; Alle leder noen. Hvem leder jeg? Etterfulgt kom undrinen min; er dette nå egentlig postitivt eller negativt? Hvor står jeg? Overalt har jeg en rolle. I familien hjemme, i vennegjengen, på skolen, på bussen..? Vi preges av samfunnet rundt oss, men preger jeg noen.. Ikke har jeg småsøsken jeg kan manipulere.. Ikke har jeg mindre søskenbarn på pappas side.. Har noen på mamma sin side da.. Ellers har jeg så og si alltid vært minst.. (Når tilåmed de yngre søskenbarna mine passere høyden min undrer jeg ..) Og tilværelsen så ikke ut til å endre seg når jeg flyttet til Kristiansand med klart hode og mål. Det er blitt min rolle. En rolle jeg kan kjenne meg igjen i. Det er trygt.

Jeg ønsker å være av betydning. Det er et stort mål. Det vanskligste er å ta ansvar for egen utvikling. At jeg faktisk må utvikle meg. Jeg går mot slutten av studiet mitt og verden ligger for mine føtter. Jeg kan gjøre det jeg vil. Jeg kan reise hvor enn vinden tar meg. Jeg kan surfe på bølgene. Jeg kan danse med livet. Jeg kan leke meg gjennom alvoret. Jeg må jo ikke nødvendigvis reise så langt for å være av betydning.

Hvor er fokuset?

2006-03-05T23:05:00.000+01:00

Gøteborg var plassen.
Nancy Beach var kvinnen.
Kreativ kommunikajon var temaet.
Øgonblick som føråndrar skulle være fokuset.

Deler av Salems Kreative Team var på utflukt ut over våre egne landegrenser, retning øst, til våre naboer for å samle inspirasjon, skape glede og samhold "oss i mellom". 3 av 3 er ikke verst. Etter en mer eller mindre lang minibuss tur var tonen løst opp og etter en dag var impulene på god vei inn i tankene.

Men helgen har førte til så mye mer. Noen har lært seg teknikken ved oppstilt kamera-smil (det skal ikke være lett), andre prøvde iherdig å viderformidle kunnskaper om saab (nei det var ikke meg denne gangen), mens noen bare ikke gav opp de interne spøker (som egentlig ikke var så interne) og andre humoristiske innspill. Som gjerne kom på løpende bånd i repeterende rekkefølge. Men bra ble helgen den.

Nye bekjentskaper, nye impulser, nye ideer har gjort entrè -
Spørsmålet er når vil vi se resultater?
Vi lever i håpet. Vi lever i troen. Fokus.

Hvordan skal vi påvirke de andre i teamene? Joda sir Solveig.

2006-03-01T21:50:00.000+01:00

Bra kveld ass.
Solveig er ei bra chic.
We like.

Kristiansand har forandret meg.
Kanskje mer utviklet mitt hele meg.
Byen har værtfall påvirket.

Cecilie merker hun vokser..
Spørsmålet er; merker andre det..?

Forstår folk det er vanskelig å flytte fra byen..
Vil nå enda høyere jeg..!!
Høyere enn Helge..!!

Men pappa sir til meg at jeg ikke må stresse..
Hva er stress..
Må susle med noe..

Neste prosjekt: Sverige.

God tur Cecilie. Jee..

2006-02-28T18:32:00.000+01:00

At jeg tenker mye er ikke noe nytt. Det som er nytt er smerte i ene øret. Jeg skylder på alle andre enn meg selv. Det er ikke noe jeg har forårsaket selv. Det jeg derimot har forårsaket er Helges nåværende røde øye. At lille Cecilie på bare ca halve høyden av store Helge kunne nå så høyt har sine forklaringer. Kanskje ikke logiske forklaringer. Men forklaringer. Lars var medtagende og dermed et vitne.

Helge har egentlig ikke vært så veldig snill med Cecilie i det siste. Cecilie må bare ta det hele med et smil. Men smilet er lurt.

Helge var en gang var en god fadderen gjennom høyskolens normale og unormale hverdager. Vel, en gang må alle vise at de kan stå på egne bein. Men Cecilie stod ikke på egne bein i dag. Ufrivillig oppned. Dradd gjennom gangen. Å ja det var snø og kaldt ute. Cecilie overlevde. Det var så vidt, men kampen måtte innsees som tapt. Cecilie måtte innrømme at hun ikke var den sterkeste, ikke den høyeste, ikke den med flest på laget denne dagen.

Et lite sukk, men det var Helge som fikk merket for livet. Kanskje for uken værtfall.

Men det er egentlig ikke så farlig, vi har leker jo tross alt avis denne uken - Så Helge kommer seg kanskje akkurat unna stempelet som macho-man med mulig blåøye. Vi lærte jo i dag at det er lett for en avisjournalist å skjule seg bak et navn.. for en tid iallefall. Å uansett så syns ikke Rigmor det var så gale. Konklusjon: Vi overlever. Både Helge og Cecilie.

Cecilie setter fortsatt pris på Helge.
Trøsten er at dette sikkert er noe han bare må gjennom.

Tommy og Tigeren er fortsatt venner.
Så hvorfor skal ikke vi klare det..

Ting skal mestres. Gjerne med solbriller...

Nesten som helgen. Jeg kan informere om at Ingrid, Lars og jeg er en erfaring rikere etter assistent virksomheten vår under produksjonen av novellen; Der nede. Vi venter i spenning på resultatet av filmen.. Like så i spenning av en ny utfordring. Vi tar opplevelsen i etterretning og satser videre. En gang blir det vår tur. Tankene virrer. Ideene sprudler. Målet er klart.
-Støtten mangler. Assistenter søkes. Info ang. audition kommer.

Ellers vil jeg bare meddele at jeg er blitt mer og mer glad i Mena-jenta. Bra chic på ferde`. -Kanskje hun kommer på audition..

En dag i egne hender

2006-02-21T00:23:00.000+01:00

Etter å endelig ha kommet seg på skolen litt for sent.. og etter litt mer forvirring over hvor vi egentlig skulle være. Bestemte vi oss for ikke å gå på forelsning. Vi tok saken i egne hender.

Jeg refererer til : Hanne, Rigmor og Cecilie

Hovedprosjekt-planlegging står for tur, samt psykiske forberedelser tenkte vi at vi ønsket å ligge litt forran alle andre. Vi gjorde værtfall et veldig godt forsøk som fortjener litt kredd. Hanne studerte et bilde og ringte en slektning som jobber på stortinget, nærmere bestemt moren, jeg fikk sendt en mail til noen jeg ønsker kontakt med (via hovedprosjektet ja) og Rigmor sjekket sydenturer. Konklusjon: Bulgaria er bra og billig.

Etter vi lunsja var tiden inne for å dra litt nytte av solen som strålte i kapp med oss. Blå himmel og solskinn er ikke noe som går jentene forbi. Etter en samtale med guttaboys i klassa ang forelesningen, forsvant skyllfølelsen og dagen var enda ung.

Ettersom mine medkollegaer ikke var så ivrig på å være med å trene (ja det var det jeg ville) men jeg lot meg tilslutt ovetale. Jeg og Rigmor tok da spaserturen til byen; vel og merke etter Home and away, samt Syvende himmel.. Egon var målet og bystranda var turen. Jentene hoppet og danset over brua og livet smilte med. Etterpå fulgte en rundtur med mindre besøk. Noe som resulterte i en veldig trivlig dag vi kan alle mimres om i senere tid.

Like bra som helgen ble denne dagen, kanskje bedre.. Litt usikker på den vurderingen der. Men opplevelsene og morroa har rast på rekke og rad nå. Rigmor har følgt meg med min side og tatt del i denne helgen. Planene videre er også lagt - og i morgen starter filmingen til vår anerkjente musikkprosjekt. Hvis noen trodde vi skulle synge.. Så nei.. Hvis noen trodde vi skulle fjase så stemmer det.

Proskjekt Golddigger!!

2006-02-14T14:46:00.000+01:00

Kjærleikens dag. Ja det er så mangt vi skal komme oss gjennom. Har egentlig ikke noe negativt å si om dagen, men heller ikke stort positivt. Dagen minner meg om et skoleprosjekt vi hadde i mine yngre dager når jeg lekte kunstner på tegnin, form og farge. Med en utstilling midt inne i et kjøpesenter i heim byen Ålesund, og plassen nærmere bestemt heter fellesarealet hos MoaGård. Men værtfall ble dette en dag jeg tar i etterretning og går videre. Men huske dagen kommer jeg nok til å gjøre i lang tid. -og lunsjen vi fikk på Peppes.

Dette får meg til å undre over hva dagen i dag vil gi meg.
Vil den gi meg noe i det hele tatt.
Håvard har fått seg iPod.
Anne har besøk av kjæresten.
Rigmor lovte å huske på meg.

Men slike skal det være å starte på nytt med blanke ark og nye fargestifter tell... Med en nye periode i Sørlandets hovedstad går jeg vel spennendes tider i møte. Kan det sammenlignes med sommer, sol og studietur i førjulstiden.. Neppe.. Men skal det bli bra.. Uten tvil.

Men en ting er sikkert, sommeren nærmer seg med stormskritt.
-Det gleder hjertet til Cecilie.

Da er det ny tid med solbriller, og kanskje blir det duket for surfing..?
-Nye solbriller er det værtfall invistert i.
-Konklusjon: Klar!

Men vi skal foralldel ikke glemme nåtiden, og solen skinner den.

En reise i tiden..

2006-02-11T19:51:00.000+01:00

Med Sørlandet som mål.
Med kofferten pakket.
Med musikk på reisen.
Med tanker om snø.
Med enda flere tanker på følget.
Med et smil om munnen.
Med et mål om å sove
-legger jeg ut på tur.

Nokon dagar

2006-02-08T00:34:00.000+01:00

-er berre ikkje som andre.
Men du vet dei alle kommer.

En for alle, alle for en.

Ingen tid glemt

2006-02-06T19:17:00.000+01:00

- tid er bare en illusjon Thomas

Tiden tikker og går. Opplevelsene har stått på rekke, og innimellom rad.

For å oppsummere min fagerrike tilværelse som jeg selv ønsker å kaller den, mens andre omtaler som et kav med sikte mot stjernene krever mange tanker tenkt.

Etter en laang tur til vårt kalde nord fra vårt kjære Afrika, der egentlig både jeg og Espen konkluderte med vi hadde fått med oss nok, kunne gamle trakter friste med avsluttet juleforberedelser. Julekakene var kjøpt inn og vasken var nesten gjort. Alt lå tilrette for å kunne skrive oppgave fra turen, uten større hell av den grunn. Fryd og gamma ble juletiden fylt med. En tid vi alle minnes med latter og glede. Bra gjeng samlet ass.

To av mine kjære venninner valgt over nytt år å sette kursen mot Australia. Ikke for å surfe, men for å lære mer om livet generelt.

Og siden de valgte å reise, valgte jeg endelig å tilbringe litt kvalitetstid sammens med Ålebyen tiltross for nevnte mangler. Nærmere bestemt ta pulsen på medialivet i byen som for tiden er i stor vekst. Med føtterne plantet på distriktskontoret til Nrk mr. Også kalt NYDI for fagfolket.. Jeg liker egentlig bedre mr. Klinger bedre. Passer meg litt bedre. Men jeg holder meg åpen for nye ting.

Hverdagen i Nrk har gått som en lek. Bra plass, bra folk, bra ass.. Håvard har vært min fadder. Eller veileder. Kanskje venn i gode og onde dager. Han har værtfall passet godt på meg. Han har fulgt meg på min vei med mine sprelske saker. "Samans er me dynamitt". Selvom Håvard er litt eldre enn meg, høyere rangert i nrk enn meg, lengre utdanning enn meg, muligens litt bedre på slalom enn meg, kanskje ikke han slår meg i SingStar.. Jeg valgt å godta Håvard for hvem han er. En trivlig kar.

Ellers er dette siste uken min på vgestlandet for denne gang. Sørlandet byr på både dansehelg m/mer, filmprosjektet Ingrid sender meg med på, litt konvergenskurs via skolen og for ikke å nevne hovedoppgaven som er ligger i tankene. Og den ligger der varmt og godt.

Håvard vil savne meg.
Kanskje slik Thomas har savnet meg i Kristiansand.
Syns Håpet Hp også kan savne meg litt.
Cecilie savner Pauline i Australia.

Nå vil jeg ikke høre noe om at jeg skriver mye igjen.
Det er enten eller. Ingen midt i mellom her nei.

Jenter med mye på hjertet er ikke nødvendigvis negativt.
Engasjemang kalles det.

(Nesten like stort engasjemang som var rundt teningskampen mot molde på lørdag på`line stadion.. Aafk-Molde 3-0. Alt skjedde mens Marit prøvde brudekjoler.. Lille jenta mi har blitt stor. Men ikke voksen heilt enda. Hun venter litt på meg. Engasjemang der også.)

Zaaanzibar..

2005-12-05T07:29:00.000+01:00

Ja gaar ferden videre for studentene paa tur. Neste stoppested er ferieparadiset Zanzibar.. foer kursen settes hjemover til julekalass. Om ikke droemmen om aa loere aa surfe gaar i oppfyllelse paa denne ferden, skal nok opplevelsene staa i koe. De skal det..! Ryktene gaar om blant annet en fullmaanefest, dykking og generelt beryktet strender.. Vi tviler ikke. Kos dere saa lenge.

Pauline.. Gratulere med dagen paa forhaand!
Du er super!

Med latter og smil

2005-12-04T18:35:00.000+01:00

Afrika og vann.
Vann og lek.
Lek og vann.
Vann og afrika.
Værtfall på den Norske skolen.
Hihi.. Og ingen hyl.

Etter det journalist-studentene erfarer har ikke dyrene i Afrika så meget å gjøre som sangen tilsier, melder Jan-Inge Thomassen i en kort nyhetsmelding til KTV.

"Smile and wave.."

Dyrene i Serengetiparken lot seg lokke frem da de ferske journalistene stilte opp med sine kamera.. og en mer fristene skygge i de gradene solen stekte i.
Løven og "leder-teambilen" knyttet nye og kjære bekjentskaper, det ble akkurat tid til å utveksle kontakter. En gledensdag for alle.

I dag var det slummen Mathare i Nairobi som ble besøkt. Blant ballonger og klubber (også kalt kjærlighet på pinne) smilte afrikanskeunger og utvannet norsk ungdom.

Med latter og smil i minne vil dagen minnes.
Bra folk ass`.

Lever livet rett og slett

2005-11-22T20:53:00.000+01:00

Skal en på tur. Må en kjenne det på kroppen. Journalist-studenter på tur er alltid i farta. Nye ting skal sees. Andre ting skal erfarest. Høyt og lavt. Under og over. Men det viktigste er jo alt alt skal fotograferest og filmest. Vi har ikke teknologiske kunnsaker for ingen nytte. Om noen trodde de var ferdig med Afrika-historiene straks de var kvitt studentene til et annet kontinent tok altså feil.

Mens gradestokken lever på vel over 20 grader, velger å si nærmere 30 grader smiler livet til studentene. Det plaskes i vann og solen steker. Foreleserne prøver å fenge tankene til de ungeferske journaliststudentene som fortsatt sitter med bildet av giraffene i hodet. Mange tanker skal tenkes og mye skal fordøyest. Det pågående valget i det Afrikanske landet Kenya som vi befinner oss i, skal snur omgiveldene på hodet, eller så ble vi værtfall fortalt. Lite å referere hjem om opptøyene enda. Men bare vent. Det er ikke over enda.

Å besøke den tredje verden uten å bli litt snufsete og syk er uhørt. Værtfall ikke virkeligheten. Trøsten er at det er 3/4 år siden forje gang influense satte sitt preg på meg, og nå er jeg bare litt snufsete. Det er dagens glede. Tiltross for at "gjengen" er ute å jaller, passer jeg trygt på Magnhild, som er enda dårligere enn me. Liten trøst det også. Ja, jeg har fått henne i seng. Mens så å si det store flertallet av studenter på tur nyter det gode livet, er det andre som sitter med kontrollen. Greit er kanskje det. Tenk om opptøyene skulle komme i natt. Da kommer mine speiderkunnskaper endelig til nytte, for ikke å snakke om dørvertbeviset mitt.

Livet i en varmere verden

2005-11-20T21:54:00.000+01:00

Topp stemning.
Topp folk.

Sol er god. Sola er toppen.

2005-11-20T18:03:00.000+01:00

Ja livet i Afrika er herligt. Solen skinner og studentene straaler. Giraffene har det bra, og loevene har enda ikke menget seg med de norske studentene. Ingrid og Cecilie har ikke blitt solbrendt, i motsettning til ganske mange andre. Vi er foedte solguder, som vi selv forklarer det med. Ellers bestiger vi fjell, og plasker litt rundt i poolet. Tenker litt paa jul, men egentlig mer paa dyrene i Afrika, som egentlig ikke har saa saerlig mye aa gjoere.

Sola er god!
Sola er toppen!
Sola er varm og den brunder paa kroppen!
Sola som skinner hver morgen for meg. (og dag og kveld.. frem til syv vaertfall)
Sola i Afrika er best syntes jeg!

Rocke livet helt ut, nesten på tuppen..

2005-11-09T22:44:00.000+01:00

Oppvask er bra, følelsen etterpå er bedre. I tillegg til svevemedisin, kan jeg vel påstå at livet ellers også svever nå. Merkelig å tenke på hvordan en ting kan snu opp ned på alt. Også flere ting kan snu opp ned på alt. Skremmendes. Ellers er det kanskje greit, sånn innimellom, om en i allefall er litt forberedt. Jeg og Marit har værtfall stålkontroll, og smiler tilbake til livet. Vi prøver værtfall. Så lenge smilet sitter, kommer vel kontrollen etterhvert.

Så var det denne praksisen som aldri tar slutt. Joda, men i dag er dagen før dagen. Ganske trist å tenke på at jeg har laget min siste sak for Krisiansand TV (KTV på studentspråket) og den mer profilerte radiokanalen Gimra. For dette var siste gang. Aller siste gang. Eller.. en på-krevd live reportasje i morgen da, men sånn utenom den ligger nå en større verden for våre små føtter. Kanskje er det bare mine føtter som er små, men verden er værtfall uten grenser. Visjonene er store. Kanskje ikke fult så klare, men uten tvil, for vi som er i kjerne da (å Ja jeg regner meg selv for å være medlem der) finnens det ingen hindringer for hva vi kan utrette i verden. Værtfall Europa. I såfall Norge. I minstefall Møre og Romsdal. Men en skal så absolutt ikke undervurdere distriktskontorene og arbeidet på det lokale. Kontakt med mennesker, finne og høre de gode historiene. Spionere litt på naboen. Finne ut hva mer som skjer på pappas jobb enn kakene i lunsjen. Jobben må gjørest, og jobben må gjørest godt! Lenge leve Møre og Romsdal! Den beste personen og plassere der er nok meg. Ikke underlig nok skal jeg tilbringe noen uker i distriktsredaksjonen i min hjemby. Under allmennkringkasteren Norsk Riks Kringkastning, mer kjent som NRK. Iveren etter å begynne er stor. Når jeg tenker på de store avsløringssakene mine kribler det i magen. Som ung reporter må jeg jo også være idell til å dekke konserter og andre happninger innimellom. Det blir wildt. Jeg skal rocke byen og fylket. Værtfall byen.

Jeg er fortsatt ung og må dra nytte av det. I motsetning til Thomas som allerede har passet 21 år, er klokken blitt så mye at han konkluder med å ta kvelden. Jeg derimot, ung og rask (ikke den siste av de siste værtfall), frisk og kvikk (nesten heilt frisk), en ny generasjon er på vei.

Jeg sovnet etter skolen og er ikke spesielt trøtt.. enda.
I dag var jo den nye dagen i epoken min.
Kanskje er det andre dagen i epoken alt endrer seg.
En skal værtfall ikke se bort fra det.
Se aldri bort fra noe er egentlig konklusjonen.
Eller jo.. Ikke alt er like relevant!
Vi har jo ikke tenkt å slite oss helt ut.
Kanskje neste gang.

Skal du besøke cecilie t helga?

2005-11-07T16:00:00.000+01:00

I en periode nå har min mor vært litt mer ivrig på meldingsfronten, som egentlig bare preges av ren nyskjerrighet fra hennes side. Innholdet viser preg av spørsmål over enten livsstil eller nåværende gjøremål/ evt. kommende gjøremål, alt etter tidspunkt på dagen.
Det har eksisterer en hvis anelse om at dette ikke er meldinger som nødvendigvis er tilpasset hennes yngste datter, nemlig meg, men at det rett og slett er en melding som går rundt. Ettersom vi i dagens melding følte vi fikk en ny bekreftelse på dette. Spørsmålet var følgende: Skal du besøke cecilie t helga? (Ja forkortelsen t er det jeg som har hatt en finger med i spillet om.. Med mine kjennskaper til det yngre miljøet her rundt om i landet, som jeg foreløbig har relative ferske forbindelser til, har jeg av den grunn har jeg også fungert som tolk for det mer eller mindre kjente ungdomsspråket som raver rundt i land og strand i enkelte settinger)
Men undringen jeg sitter igjen med var om det snart var på tide med litt kvalitetstid med meg selv.. eller om det var en annen mening med den omtalte meldingen? Skulle tro at jeg hadde bedre kjennskap til primære ønsker og den indre Cecilie enn mor, men hvem vet, kanskje mor vet?
Om problemet var å finne riktig telefon nummer, og det iherdige ønsket om ikke å la arbeidet med meldingen gå til spille, vet jeg at familiens nærmeste medlemmers mobilnummer alltids kan lesest fra baksiden på telefonen, klistret godt på med sykehusteip. Har jeg vært en nødløsning denne gang? Litt skremmendes å tenke tanken.. Om det ikke skulle være noen praktiserende hjelp med dagens nye hurtigtaster og mobilens store teknologiske utvikling, for ikke å snakke om det store forbedringpotensial som har foregått over mange år være en hjelpe til å sende beskjed mottat til riktig person vet ikke jeg, kanskje neste gang..

Ellers ønsker jeg å gi litt kred til vår vesle Helge som under dagens reportasjeseminar, iherdig prøvde å felle Asles reportasje, med velkjente kommentarer fra studentevalueringsrundene. Med Siris støtte til Asle, måtte Helge se seg slått.

Men som Siri sa så er det nå som vi er unge vi har muligheten til å sjokke andre (byråkratene og andre skumle mennesker) med vår kunnskap og utrette rettferdighet i det Norske samfunnet. Husk det du Helge! Power!

Ellers der det den store dagen for påfyll av turistvaksinen min, starten på malariatabelettene og en ny dag med svevemedisinen min.

Men med dagens innstilling så går jeg lysere tider i møte;
Det ordner seg nok..!

En gledelig dag.. Nesten som julen.. Men ikke enda..

2005-11-05T16:38:00.000+01:00

Om jeg ikke har nevnt at jeg er singel før, kan jeg vertfall nå nevne at jeg både er ei singel jente med julekjole og passende sko klar for en hver anledning.
Begrunnelse: Jeg skal som nevnt til et annet kontinent, og synge den kjente barnesangen; Dyrene i Afrika! .. og kline med en giraff. Værtfall se en løve brøle!

(Tar til meg kritikk over en ikke helt leservennlig side, for enkelte;
Begrenser meg på tekst og tanker denne dagen)

Har uansett så ikke mange gledlige tanker i dag;
Cecilie skulle danse i dag.
Cecilie har vært å hentet mer smertestillende.
Cecilie må nøye seg med å sitte i salen i morra.
Cecilie skal glede seg over gjengen alikavel.
Cecilie skal værtfall gjøre et forsøk.
Et godt forsøk.

Kvelden i kveld skal værtfall slukke tørsten litt..

Store teknologiske muligheter

2005-11-05T01:37:00.000+01:00

Ønska bare å vise mine nye kunnskaper innen dataverdens store teknologiske muligheter.

Ønsker alle en fortreffelig god helg.
Og go bedring til dere alle.

Overstyrt

2005-11-04T15:56:00.000+01:00

Bieffekter er en realitet for mange. I denne perioden er det min tur. Og nei det er ikke snakk om Malariatabeletten, for de har ikke sin oppstart dato før kommende mandag. Men min kjære studentlege gav meg rikelig med avslappningsmiddler som skal kurrere min senebetennelse i dyrbare rygg. For ei lita jente som ikke er så veldig stor, heller ikke spiser så veldig mye lot dette seg merke på den ellers så normale hverdagen. Det har fører til noen mer eller mindre komiske situasjoner på min egen bekostning. For å nevne noe; svimling, boming på stoler, ting faller sabla fort i bakken, en redusert reaksjonsevne, sanseforstyrrelser (kan nevne hørsel og litt uklart syn) og snøvling preger nå min vakre sunnmørsdialekt. Andre påstår dette bare framhever dialektens særpreg, et utsagn jeg ikke finner meg i å støtte.
Andre bivirkninger jeg er ops på er; overfølsomhetsreaksjoner (jeg tenker da ikke på astma el allergiskereaksjoner som ble nevnt på esken) hukommelsesforstyrrelser føler jeg kan påvirke Afrika-pakkingen min (ja jeg skal bruke det bra til avreise), desorientering.. nja.. dette er sånn enten eller føler jeg.. om noen skulle ordner det slik for meg at jeg får med meg det jeg må, kan jeg under tvil godta denne (men som singel, ikke evig singel nei.. er det ingen som har påtatt seg ansvaret ovenfor dette), mareritter kan skape problemer i min tankefulle verden, sykdommer i hjertet og akutt nyresvikt kan føre til død. Ikke ønskelig. Har ikke kysset noen giraff enda. Heller ikke lært meg å surfe, noe jeg ikke forventer å lære i Afrika.

For å stresse noen har jo jeg begynt å danne tanker over neste år. Kanskje ikke alle like seriøse tanker. Ikke det at jeg har gitt de opp.. For alle del.. Men kanskje neste gang.
*Jobbe 1/2, Reise 1/2.
*Acta ungdomsarbeid. Noen må gjøre en forskjell
*Leike student med mål og meining. One step closer..
*Leike selvstendig i utlandet. One step up..
*Eksperiment med Dokumentar produksjon. Egentlig bare for morro skyld.
-Eller om det ikke skulle la seg gjennomføre; annen produksjon. Nødløsning vil noen kalle det.
-Det viktigste er jo å lære av feilene.

Underprioritert:
*Det var denne Politihøyskolen da.
*Danser har jo jeg alltid vært. Liten og nett som jeg er burde jeg jo mestret dette. Talent? Hæ? Essda..
*Talentet mitt innen korpsmusikken burde jeg spilt videre på. Så absolutt.
*Kor var jeg også innom noen år. Kan nevne 2 soloer omtalte soloer. (Ein nynorsk song/ Eng.)
*For ikke å undervurdere mine speiderkunnskaper og generelle kunnskaper innen det feltet burde ikke gå tapt i generasjons skiftet.
*Så var der denne Politihøyskolen da. Skal ingen glemme at jeg vurderte det??
*Leder har jeg jo alltid vært. Værtfall i følge meg selv. Eneste Lars Kristian som ikke støtter meg.. Kvifor?? Ingen vet.

Konklusjon: Mange strenger å spille på skaper musikk.

En iherdig ære til noen

2005-11-03T13:23:00.000+01:00

Selvom jeg ikke får til å lage link-liste på bloggen på stående fot, er det ingen grunn for å undervudere mine data kunnskaper. Føler ingen sterke behov for å ha det svart på hvitt at jeg har venner, og jeg føler egentlig ganske mye.
I dag føler jeg mest smerte da.. men takket være smertestillende svever jeg på en rosa sky så lenge det sirkulerer i mitt kongelige blod. Mange av tankene mine går til mine kjære kollegaer på skolen som arbeider iherdig for Gimlekollen Radio, også kalt Gimra. Mens andre sliter noen svetteperler for kanalen KTV, Kristiansand TV (Lokalsendt hver fredag i auditoriet på Mediehøgskolen Gimlekollen.. også kjent som Homokollen) Noe som minner meg på en hvis buttens jeg ikke har mottat.
I går kveld var det sosialt samvær for lærere og studenter tilknyttet Radio- Tv klassen, vel og merke de med litt høyere terskel på skolen, ja jeg refererer til andre klassingene. Vi var samlet hos Roy Emanuelsen, og hadde en trivlig stund. Blant Afrika effekter og grillmat gjorde mange seg bilder om en kommende studieopphold, mens andre revurderte sine absurde ideer om Kreta-tur.
Selvom om jeg ikke følte meg blant de topp 10 mest sosiale vesnene tilstede, hadde det vært en nedtur og ikke kunne meddelt i happningen.
Ellers var det jo onsdag og ikke ringere enn LOST kveld. Jeg trosset mitt søvnig værende og levde meg inn i Jack`s verden. Min facinasjon for Jack`ane er stor. Da mest Jack Bauer slår ingen, men Jack2 tar innpå.

Onsdags eksisterendes fanklubb: under navnet LOST Girls
(Foreløbig bare Rigmor og meg, men vi holder gjevnlig opptaksprøver.)

Konklusjon: Noe er bare verdt å få med seg.

Ei framtid i sikte

2005-11-03T12:21:00.000+01:00

Mye tid hjemme kan føre til eksperimentering.
Blogg har vært mye omtalt i mine omgangskretser den siste tiden,
og selvom jeg har laget flere blogger uten oppfølging..
Føler jeg tiden nå er inne for et nytt forsøk.

Status:
*Sykemeld fra internpraksisperiode, grunnet senebetennelse i ryggen.

Kommende:
*Et plystrende eksperiment
*Studietur til Afrika kontinentet
*Eksamensfri periode fører til andre tankersperiode
*Juleferie fører alltid med seg noen historier
*Eksternpraksis i NRK Møre og Romsdal kan føre til episoder

Altså ingen grunn for ikke å henge med i svingene her på gaarden.
Livet skal presenteres som ei snor med perler.