Trøysam; se morsom

fredag, april 17, 2009

Det her vært en veldig trivelig dag jobb! Solen skinner ute og vi har skinnet inne. Sprettballen har hoppa, krona har blitt feira og jobben er gjort! Om ikke lenge blir det sommerfest i parken også! Men nå er det gaggu snart sol-helg!

Først vil jeg benytte annledningen til å ønske både Marlene og gutta-boys god tur til deres reisemål! Vi gleder oss alle til Marie får postkort fra dere!

Omhandler: kaffi og headset

Siden kaffimaskinen fikk nytt påfyll av rensetabeletter denne uken smakte den helt utsøkt! Det var rett og slett en fryd for munnen! Tenkte jeg skulle ta meg en kopp i dag også, men foreløbig har jeg bare vann på pulten min. Egentlig er det Hanna sin pult, men vannet smaker like godt.

Først må jeg bare fortelle om gårsdagen!! I går var det fullstendig KRISE! Sara lånte headsettet mitt, og idet jeg forlot kontoret for dagen glemte jeg det hele. Ikke før jeg satte meg på bussen senere på ettermiddagendagen resonderte jeg med at det lå igjen på jobben. Det fantastiske var at bussen var så full at jeg ble stående ved sidnav bussjåføren som hørte på P4. 80tallshit etter 90tallshit kom strømmende gjennom høytaleren så vi nynnet oss begge gjennom ruta. Busssjåføren og jeg altså. Så jeg er ikke sur på Sara. Hun er topp og vi er gode venner. Jeg må si at hun er en trivelig liten flittig maur her i kontorlandskapet.

NB! Ikke bli bitter på dine gamle dager!

torsdag, april 16, 2009

Stafettpinnen går videre

Det er en sorgens dag som melder seg når Torstein finner ut at Anna Forr Alltid-bloggen legges ned. Bloggen som skulle bli den største innen 2010. Bloggen som oppdaterte mine flotte kollegaer på alt det nye de trengte å få vite innen mote og livet hennes. Jenta vår hadde både iveren og ambisjonene. Hun kom med hete tips og vi heiet henne frem! Eller jeg oppdaget henne først i dag, men Sara og Torstein har lenge hatt dette som sin favorittblogg! Og det er det full respekt av! Værtfall i de 3 månedene den eksisterte! Men vi har alle her konkludert med at det er trist at bloggen legges ned. Hun hadde tanken, og vi hadde troa!

I hele dette myldere kom det frem at jeg også blogget en gang for lenge lenge siden. Det viste seg ikke å være så alt for lenge siden, og etter litt leting fikk jeg tilsendt passordet på en tidligere mail! Men det er viktig å presisere at dette ikke et forsøk på å erstatte Anna. Det ville vært som å hoppe etter Wirkola! Men sammens skal vi gjøre et forsøk å fylle hullrommet i våre hjerter! Jeg har som ønske å formidle det nære og hverdagslige! En skal jo ikke være vanskelig å be på en sånn dag som dette! En for alle eller allers ukeblad!

Men et het tips eller en saftig opplysning må vel kunne forekomme i ny og ne! Kanskje litt sladder på en god dag! :) Men først en nytrakta kaffe-kopp i 2 ets! :)

So I`m back lissom! (sitert fjonge Sara)

PS: Sats på vindkraft istedenfor olje!

lørdag, mars 17, 2007

Den nye hverdagen

Cecilie har lært mye den siste tiden. Selv om jeg per dags dato ikke har fast jobb, er jeg i en virkelighet der jeg må være oppe før klokken 07.00 hver dag. 07.30 må jeg være ute av døren for enten å komme meg på jobb, eller i ny og ne skolen.

Dette er var tøff overgang. Denne omstillingen. Denne nye hverdagen. Denne mineringen over morgenene som student. For ikke å snakke om den gang jeg bodde hjemme, og frokosten stod klar på bordet når jeg var ferdig på badet. (I unntak når pappa forsov seg kanskje 4 ganger i løpet av 18 år). En ting er å klare seg selv gjennom studiene, men plutselig Bang s´maak salutt der ringte klokken 06.30. Det er noe med en klokken står der på 06. ett eller annet. Det å innrømme at det nå er det morgen. Dagen starter. Du må stå opp. Starter dagen uten deg? Er spørsmålet som går gjennom hodet ditt hver morgen. Og med en vedkommende liggende i et rom i den andre enden av leiligheten som antageligvis ikke begynner sin arbeidsdag før 15.00, kanskje 10.00 om hun er uheldig.

Gjennom studietiden min i Kristiansand var jeg jo med i nyhets-frokost-tv-temaet. Henting halv 5. (Les: 04.30) Oppmøte 05.00. Sendetid: 07.00. Nytt redaksjonsmøte: 09.00 Ny sak. Vi klarte det. Men trøsten i denne tiden var at dette bare skulle være for en liten periode. Vi måtte ikke velge denne livsstilen, denne arbeidstiden, denne uvante hverdagen for noen stakkarslig studentene.

Ellers fikk jeg oppleve en svært tidlig tid av døgnet i mine 6 ukers ekstern utplassering. 2 januar 2006 var min første dag. En kan trykt si at også det var en omstilling.

Dette var erfaring. Så kommer hverdagen:

Jeg har nå hatt denne jobben i snart 4 måneder. Døgnet er snudd. Livsstilen er lagt om. Og jeg våkner kl 07.00 hver helg i frykt for at klokken min aldri ringte. Fombler med mobilen i mørket for å finne frem kalenderen: hvilken dag var det i dag igjen. Klokken 09.00 er det umulig å ligge lengre.

Men så er det noe med meg. Jeg har alltid trengt et kvarter på å våkne, og da snakker jeg uansett tidspunkt på døgnet. Dette er 15 minutter der jeg verken snakker, spiser eller gjør noe som helst. I værstefall suller jeg meg ut på badet for å oppleve litt sterkt lys. Det hjelper. Men når disse minuttene har gått er jeg klar. Klar for en ny hverdag. Klar for nye utfordringer. Uansett tidspunkt. Jobben min er jo suveren! Studiene er spennendes! Det begynner å lysne på morgenen nå! All grunn til å se positivt på tilværelsen.

Jeg ser nå tendensene til ett voksenliv. Trøsten er at en blir ikke voksen lengre. I dagens samfunn er vi evig unge alle sammen. Lenge leve lang ungdomstid. Så jeg har all grunn til å konkluderer med at jeg fortsatt er ung i sinn. Men med et håp om at jeg er en litt mer reflektert ungdom enn den gang jeg var 14 og stod i ungdomskoret og bare fniste. Det var en erfaring det også. Erfaring er bra. Masse erfaring. Og i følge Hans skal da alt gå bra.

Så: Bring it on! - som filmen sir.

Ready? Gooo..

Cecilie er tilbake.
Cecilie bor nå i Oslo.
Cecilie fortsatte å leke student.
Cecilie ordnet seg leilighet.
Cecilie fikk seg jobb.
Cecilie fryktet hun var blitt voksen.
Cecilie er fortsatt fjasat.
Cecilie trives med tilværelsen.
Cecilie mener selv hun menger bra.

Det å finne tilbake til en blogg ønsker jeg å trekke en parallell til det å finne tilbake til en livsstil. En må kave og streve for å komme seg tilbake der en engang var. Men med den gyldne penn (les: i dette tilfelle knapper) og godt mot er det bare å labbe i vei. Ingen grunn til å snu når alle tror du har gitt opp. Neimen om jeg ønsker å være en av de som opprettet blogg siden alle andre gjorde det. Min blogg ble opprettet i eksamensperiode, og nå nærmer det seg en svært spennendes periode igjen. Hvordan skal dette gå?

Jo dette skal gå bra. Eksamensperiodene er for min del en svært effektiv og verdifull tid. Alt jeg plutselig får tid til. Jeg tenker også stadig mer på forskjellige former for trening. Gjenoppta dansen på rosene, drømmen om å kicke ass på kick boksing, svømming er jo svært bra trening – og basstue i etterkant er selvfølge, kanskje snakker vi tur i skogen, men det blir vel til jogging, om det skulle bli. Tanken er prioritert.

Noen hang seg kanskje opp i om eksamensperiode allerede er rundt hjørnet, andre undret seg kanskje litt mer over hva meningen med trening var igjen. Vel realiteten er tøff, men vi er alle tøffinger. Noen med solbriller på. Som Bond, Bono, Marit og Cec. Justin burde begynne å bruke solbriller.

Nå skal det sies at jeg har hatt en eksamensperiode siden sist jeg skrev innlegg på min kjære Trøysamd, men ser nok et litt større behovet for den kommende. Et kjært emne for meg sist semester var kvalitativ metode. Med et lite nederlag må jeg innrømme at blogging var ikke i mine tanker da. En spennendes opplevelse var det rett og slett og ta det faget. Mennesker gjør underlige valg, og det var vel ett av mine. Med en sprudlende foreleser og en sunnmøring som seminargruppeleder ble oppgavene gjennomført, eksamen bestått og informasjonsbrev ble sendt ut til alle kjente og kjære ang status.

La oss tilslutt minre den eksamensperioden det ikke var eksamen:

Let the game begine begun begun!

mandag, april 03, 2006

Hvis noen lurte..

20 gode grunner til å være kort ;P

1. Du kan handle klær på barneavdelinga!!
2. Ingen bukse e for kort!
3. Du trenge aldri å bøye deg for noen!!
4. Du ser aldri ned på noen
5. Du får utrolig god spenst!! (ettersom du må hoppe opp for å nå ting heile tida)
6. Du sparer solkrem
7. Ei dobbelseng virke som et himmelrike
8. Du vinne alltid i gjømme å leite
9. Du har aldri kul i panna etter å ha gått på dørkarmen
10. Folk dele gjerne seng, baksete osv. med deg fordi du tar så liten plass
11. Du slipper at folk ser opp i nesebora dine...
12. Vil du være høyere en dag, tar du på platåsko!! (ka muligheta har høye folk hvis dei vil være kort en dag??)
13. Du har ALLTID god plass til føtter når du sitt på tog, fly, kino osv.
14. Du kan faktisk svinge på føttene når du sitte på en vanlig stol..
15. E du litt for full, kan enhver hive deg på skuldra og få deg hjem
16. Mens en lang person tar 130 skritt tar du 280! Konklusjon: Du e alltid bedre trent!!!
17. Alt som e smått blir assosiert med fine ting.(uskyldig,søt,osv.) En fin fasade å leve bak.
18. En 2-seter e stor nok å ligge på
19. Du skalla aldri oppi taket når du kjøre på en hompette vei.
20. Du har ikke så stor fallhøyde, altså: Det gjør ikke sååå vondt når du ramle på rompa=)

lørdag, mars 25, 2006

Dagen teknologi..

Mens jeg satt å Googla poppet det flere søkealtervativ inn i hodet mitt; bl.annet meg selv. 131 treff. På en måte.. kanskje 15. Spørs hvordan en søker. Men urelevant. Og blant de dukket det følgende informasjonen opp: "Cecilie Sørdal er utrolig bra! Hun er vittig og sprer en glede rundt seg.Samtidig ser hun veldig uskyldig ut. Men noen ganger kan sinnet bedra. ... "

Jeg er jo uskyldig. Hva er jeg skyldig i..??

Til min store undring var ikke dette noe jeg hadde observert før. Hvem.. hva.. hvorfor..? var de spørreorfene som raste gjennom hodet mitt. Endelig kom noen av de journalistiske spørreordene til nytte i mitt tankeunivers. Men det var bare Patrick. Patrick hadde vært snill med Kreativ-tur-gjengen. Bra gutt altså.

Men så kom tanken på å google søstern. Hva? 178 treff? Hvorfor så mange treff der.. En anonym frisør. Men om en så søkte på den "riktige måten" Hvem som egentlig har bestemt at det skal være den riktige måten vet jeg ikke..?? Kanskje Helge.. Værtfall.. Hehe.. 1 treff.

Nå fikk jeg plutselig 210 treff.. Spennendes utvikling. Søstern fikk 288.... Men fortsatt bare et treff som var relatert til henne. Pappa vant familiens ære, men sånn egentlig var det meg. Sånn på den riktig måten. Ikke en spesielt profilert familie altså. Vi lever i en mystisk tilværelse. Forstår folk er nyskjerrige på hva som skjer bak familens vegger.

Noen spørs meg innimellom hva jeg egentlig driver med, men tiden er vel snart inne for virkelig å gjøre noe utav denne dagen også. Baggen må pakkes ferdig. Mat må spise. Rom bør vaskes. Spørsmål bør formulerest. Dansing ønskes. Eller kanskje jeg bare skal ta meg en tur på butikken.

I morgen går ferden til Oslo. Ei smilende jente legger ut på tur. Smilende skal jeg også komme tilbake neste helg. Kanskje kan det bli ei bra helg det også.. Hvem vet hva morgendagen bringer.. Jeg vet værtfall hva gårsdagen hadde å by på; Litt formange utfordringer. Men i dag er jeg litt ovenpå. Jee.. Ting ordner seg for snille jenter. Og siden jeg er uskylig er jeg snill. Konklusjon: Ting ordner seg:)

"Oh, this is the start of something good. Don`t you agree?"

fredag, mars 17, 2006

Et liv i spenning..? Jee..

Severin Suveren sa: Flaks.
Tør Du være med å stole på Flaksen..?

onsdag, mars 15, 2006

Et glimt fra virkelighetensverden

I dag var det bare litt for krevendes å stå opp. Magen verket og straks kjente jeg at hodet dunket verre. Tanken om drøye den en time, for så frem til lunsj, før jeg måtte innse realiteten at det ikke ble noe skole på meg. Sengen ble plassen og tankene ble min venn.

Jeg ønsker ikke gå inn på tidspunktet jeg faktisk stod opp, men straks jeg hørte folk begynte å komme tilbake i huset innså jeg at noe måtte snart skje med meg også. Rett nedenfor sengen fanget et blad min oppmerksomhet. Jeg drømte meg vekk i reisereportasjer, novellene basert fra virkeligheten, i journalistens verden - livet kan egentlig være ganske bra. Jeg ser meg i rollen min. Jeg ser egentlig ganske bra ut der. Bra nok værtfall sier pappa. "Har en flaks trenger en ikke vet."

Jeg har fundert rundt hvilken roller som står høyest på min liste. Hva er det jeg streber etter. Streber egentlig med å finne ut hva jeg skal gjøre til neste år. Listen er lang, men hva er taktisk lur undrer jeg. Jeg ønsker å være lur, om ikke alltid like smart.. så værtfall litt lur.

Selvom jeg er usikker hva dagen i dag skal bli fylt med, var gårsdagen var fylt med krivseøvelse på skolen blant journaliststudentene kontra rektOrene omkring kroker her nede. (Legg merke til uttalelsen) Knivdrama var temaet - handling samt behandling var noe vi jaget etter.

Jeg fikk værtfall lunch og ei mozell. Litt usikker på om brusen egentlig var til meg.. En må nå få slukke tørsten når den kommer sigende. Mozellen står her enda. Jeg venter egentlig bare på at jeg skal bli tørst.

Min kjære Bestemor fylte også dag i går. I en alder av 70 år er hun fortsatt like sprek og munter. Når hun fylte 60 år diktet Jeanetten og jeg sang til hennes ære. Og ikke for å skryte - men det var jeg som stod for musikken. Den gang på blokkfløyte. Vi var suverene. Vi lever enda på at bestemor sa vi var flinke.

Vi har den ære i går. Å ferire fødselsdag. Vi hyllet deg i går. Det var diin daag i gååår.

Jeg tar en slurk Mozell jeg og skåler for deg Bestemor:) Du er suveren:)